Litt nøsting..

En til... · Gjest

Jeg har siden jeg leste etterpaa sitt innlegg i går, forsøkt å nøste litt av min egen historie. (Jeg har ikke lest etterpaa sin historie, for det klarer jeg ikke nå, har liksom nok med min egen.)

Det jeg "jobber" med nå, er å forsøke å finne ut av hvorfor jeg er så vanskelig å ha med å gjøre innimellom.

Som f.eks. så er sommeren en jævlig tid for meg, fordi jeg hater å måtte kle av meg, hater å se andres nesten nakne kropper, hater å være på en trang T-bane hvor jeg får andres hud på min hud.
Hurra for vinter!!

Jeg er ofte livredd for å være sexy, spesielt ovenfor eldre menn. Jeg blir kvalm av eldre menn som ser på meg som sexy. :pjuke:
Derfor forsøker jeg å unngå å ha utringede topper f.eks.
Jeg sier ofte at jeg vil bli slank igjen, men er usikker på om jeg egentlig vil, det føles ganske trygt å være lubben og mindre atraktiv.

Jeg takler ikke at sambo sier han vil ha meg, og at jeg er sexy. Selv om jeg ett sted i hodet mitt blir smigret, så er det mest kvalme som velter opp.
Å som jeg ønsker meg ett normalt sexliv! Uten å måtte skamme seg hvis man skulle finne på å bli kåt.

Jeg hater å blir kjilt, det var slik det startet..

Brekker meg lett av å ha mye av noe i munn, så jeg spiser små biter av alt, og bruker lang tid.

Fobi mot sperm, snørr og annet med slimete konsistens.

Nei, nå er jeg trøtt, men dette er noe av det jeg sliter med pga. overgrepene.
Uinteressant for dere, men viktig for meg å kartlegge.

Min historie er godt begravet, og jeg har fortrengt omtrent halvparten, men jeg begynner å huske en del av det jeg har sett han gjort mot andre, det føles mye værre per i dag, og det var værre å se på den gang også. Crying or Very sad

Comfort in numbers · Gjest

Jeg kjenner meg så god igjen i det du skriver. allt sammen..

Jeg har lite å si. Det er et sårt tema dette her.

Tiden leger alle sår, sier de jo, det er ikke sant.

Har du vert gjennom noen form for terapi? Det fungerer jo for mange.. Fungerer ikke på meg da, i og med at jeg overhodet ikke kan snakke om det..
Hvor mye vet din sambo egentlig? jeg er imponert over hvor åpen etterpaa er med sin mann/sambo, så åpen kommer jeg nok ikke til å klare å være...

Sender deg en nett-klem jeg En til...

En til.. · Gjest

Klemmer tilbake, CIN!

Jeg har knapt snakket med min samboer om dette, og jeg tror det er veldig vanskelig for han å takle mine problemer i sexlivet vårt.
I begynnelsen av forhold, så er jeg veldig "rå" i sengen, men det dabber av så fort jeg ser at han respekterer meg, og jeg liker han bedre.

I går så sendte jeg han en link til etterpå sin side, der hennes samboer har skrevet. Han har lovet å lese det. Kanskje en ide for deg også? Så han vet litt om hva du føler?

Ingen terapi her, jeg har gått til en psykolog en gang, men jeg nevnte aldri dette.
Jeg har liksom forsøkt meg hos legen nå, men hun hadde liksom ikke tid, og jeg trenger god tid for å ta opp dette. Jeg håper nå at det kan hjelpe oss begge å skrive om det her, hvor vi kan være anonyme!
Kanskje vi tør å vise oss for hverandre etterhvert også?

Etterpå · Gjest

Jeg kjenner meg også igjen i disse tingene, En til. Det er rart å se deg skrive de ordene som sitter i mitt hode.. for man tenke jo at ingen andre har slike syke tanker, ikke sant?
Men dette er helt normale reaksjoner på en veldig unormal opplevelse.

Dette er rart... det er vondt og godt. Jeg hadde aldri forventet en slik respons her... syns det er jævelig at vi er flere, men samtidig er det veldig godt å ikke være alene.

Jeg håper ikke det oppleves negativt for de andre her inne at vi "finner" hverandre på denne måten.

Dette er ganske spesielt.

CIN; Min samboer fikk vite om min bakgrunn før vi ble kjærester. Jeg hadde aldri klart å dele dette med han hvis ikke det var for at vi møttes på Internett og at det derfor var veldig mye enklere å åpne seg. Vi har klatret mange tunge fjell før jeg vente meg til tanken på å dele livet med en som vet som mye om meg.
De tingene han vet hadde jeg aldri klart å si med munnen min... men for meg er det en enorm terapi i å skrive tankene og følelsene mine.
Han var i utgangspunktet en heller tilfeldig mottaker som etterhvert ble mye mye mer.

Comfort in numbers · Gjest

vi kan nok lære litt av hvert av etterpaa vi to Wink

samboen min vet minst mulig om dette her han. jeg synes lenge det var best slik. Nå i ettertid ser jeg at det hadde vert enklere å være mer åpen om dette her tidligere i forholdet.. ettpåklokskap er en fin ting.. Rolling Eyes

Men merker godt at han blir frustrert over sexlivet ja.. jeg veksler mellom å være halveis til nyfoman til å boikotte sex i perioder..
kan være skikkelig klar for action for så å reagere på en bevegelse eller hva som heldst og bare måtte avlyse hele greia og trekker meg inn i skallet mitt..

Jeg har siden tenårene hatt en privat sirkel jeg.. ikke privat vennesirkel, men en faktisk sirkel rundt megselv, der jeg ikke liker at folk kommer.. fysisk og psykisk.. nærkontakt er ikke mitt sterkeste felt..

Comfort in numbers · Gjest

Min samboer vet egentlig minst mulig.. da jeg møtte han synes jeg det var fryktelig viktig at han "trodde jeg var normal".. jeg brukte mye krefter på å bevise -allermest for megselv- at jeg var akkurat som alle andre. like full av liv og like lykkelig som resten av verden.
Han vet at noe ikke er som det skal. han vet så mye som han vil vite tror jeg. Det er et veldig ømfintlig tema for han.

ellers er det veldig få som vet noe..

Min søster deler min skjebne, vi vet om hverandre -men snakker ikke om det. ikke med mange ord i det minste..
Min søster har ikke fortrengt det som skjedde, og har "overlevd det" på en annen måte enn meg. Jeg har fortrengt allt jeg kunne fortrenge og har derfor gjennopplevd hele greia i løpet av flere år... fra å gå å kjenne på at noe ikke stemmte til å bli fullstendig klar over hva jeg har opplevd..

alle dikt, brev og dagboknotater fra desse årene har jeg brent. For å være sikker på at ingen skulle finne dem -noengang- var det best å brenne dem.

En til.. · Gjest

Hei igjen CIN!

Rart dette, at våre historier er så like! Jeg har også en eller flere søstre (forsøker å være anonym Wink

) , og vi deler skjebne. Sad

Desverre!
Jeg har, som jeg nevnte i etterpå sin tråd, måtte se på at hun ble utsatt for overgrep, og det er det som kom først opp til overflaten hos meg, etter mange år med fortrengelser. Jeg aner ikke om hun har måtte se på meg, for det har jeg ikke spurt om, og husker heller ikke.

Uff, jeg orker ikke snakke mer i dag. Men enig med Etterpå at dette er spesielt! Vi burde faktisk benytte oss av denne sjangsen til en form for gruppeterapi.

Klem til dere begge!

Comfort in numbers · Gjest

Hvordan håndterer din søster dette?

min søster fortrengte ikke noe. Så hun har et litt annet syn på det enn jeg har.. hun har hele tiden vert klar over hva hun har opplevd og har lært å leve med det på sin egen måte. Det plager ikke henne på samme måten som det plager meg.

Da jeg begynnte å huske, og forandret meg fra utadvent og lykkelig til inadvent, stille og til tider helt uttafor -skjønnte hun hva som var i gjære, men vår "felles skjebne" har desverre ført til at vi har et ganske anstrengt forhold til hverandre. I perioder ihvertfall, for det meste de periodene da jeg sliter mest -og egentlig hadde hatt behov for hennes støtte...

jaja..

Jeg har tenkt endel på diskusjonen om PM om man blir "avslørt"... Jeg må si, jeg er egentlig ikke redd for å bli avsørt jeg. Forumet er jo såpass lite, og de som evt skulle kunne avsløre meg er nok bare de som kjenner meg best. Men jeg er litt "nysgjerrig" (nysgjerrig er helt feil ord, men likavel passende) på hvem dere andre to er..
Tryggheten med å skrive under falskt navn er jo litt deilig, selv om jeg egentlig ikke føler at jeg trenger å gjemme hvem jeg egentlig er... Laughing

En til.. · Gjest

Vet du, jeg aner ikke noe om hvordan hun takler akkurat dette. Vi har aldri pratet om det, vi har bare bekreftet for hverandre at kjipe ting har skjedd. Hun vet og jeg vet at vi vet, på en måte.

Hun har slitt mye med psyken hele livet sitt, vært innlagt i lange perioder, så hun har det absolutt tøft, men det er ikke bare dette som har skyld i dette.

Vi har også ett anstrengt forhold, men det er kanskje ikke så rart, jeg sliter med samvittigheten ovenfor henne, for at jeg ikke gjorde mer for henne. Og hun sliter nok med det samme ovenfor meg.
En dag må vi prate om det, men jeg vil vente til vi begge er sterke nok.

Jeg har også tenkt på det med å bli avslørt, og det gjør meg ikke så mye heller, men da ville jeg heller skrevet i den lukkede delen av forumet. Wink

Jdeg er også "nysgjerrig" på dere to. Men ikke for å vite hvem dere er egentlig, men for å kunne snakke sammen alle tre på MSN f.eks. innimellom, som terapi..

Etterpå · Gjest

Jeg gnur meg inn her, jeg...

Hvis dere har lest historien min så har dere også lest at jeg har opplevd overgrep sammen med minst en av mine jevngamle kusiner. Dette er rufsete, tåkete minner så jeg har vært veldig usikker her, inntil kusinen min bekreftet dette en gang for noen år siden (i en litt komplisert setting, så det var ikke så mange ordene involvert). Vi har aldri snakket om dette og vi kommer heller aldri til å gjøre det. Vi er på helt forskjellige planeter både når det kommer til hvor vi er i bearbeidelsen, hvordan vi har taklet livet og som personer i det hele tatt.
Vi har også et veldig anstrengt forhold, men det er jo selvsagt mye enklere for meg å forholde meg til at vi ikke snakker om det siden hun "bare" er en kusine jeg ser en gang eller to i året. Det er noe helt annet med en søster.

Selv om vi har mye felles så er vi alle ulike og det vil selvfølgelig påvirke måten vi lever med dette på. Likevel tror jeg absolutt at vi tre kan hjelpe hverandre på veien videre og at det er sunt å dele tanker, reaksjonsmønstre og andre "typiske" ting.
Jeg har vært med i flere typer terapi; vanlig psykolog (fungerer ikke for meg), tankefeltterapi (heftig, krevende og vondt), gestalt-terapi (fungerte heller ikke særlig godt for meg, men det kan ha vært gruppesammensetningen) og gruppeterapi. Gruppeterapi er det beste jeg noen gang har gjort og hjalp meg noe enormt. Nettopp derfor tror jeg at vi har mye å tilby hverandre her.
Når det er sagt så ville det vært en fordel å gjøre dette i et mer lukket fora som f.eks. MSN, ja...

Jeg har jobbet aktivt med min historie i over seks år, gått i terapi, vært gjennom utallige selvransakelser og til en viss grad lært meg hvordan jeg kan leve med dette.
Likevel dukker det fremdeles opp nye minner, og særlig etter at jeg ble mor. Fordelen er at jeg ikke lenger lar disse overraske meg og dytte meg ned i grøfta, først og fremst fordi jeg har et stabilt støtteapparat rundt meg som jeg kan henvende meg til ved behov. Uten dette vet jeg ikke om jeg hadde levd i dag...

Eh...

...nå sporet jeg helt av og husker ikke poenget mitt en gang. Kuppet tråden har jeg kanskje gjort også...? Rolling Eyes

Jeg mener vel bare egentlig å si at jeg kjenner meg igjen i det dere skriver, bortsett fra at det for meg ikke handler om en søster, men kusine.
Og at jeg tror vi kan hjelpe hverandre selv om vi er på ulike steder i bearbeidelsesprosessen!

Nå skal jeg pelle meg ut... og håpe at takhøyden er høy her...

Etterpå · Gjest

Jeg kjenner forresten at jeg allerede presser grensen for hva jeg egentlig har lyst til å skrive her inne... Jeg har skrevet det jeg ønsker å dele på nettsiden min men det føles skumlere å skrive her...

Jeg sitter allerede med en haug av skumle tanker om hva andre tenker når de leser dette...

Comfort in numbers · Gjest

En til.. · Gjest

Takhøyden er nok varierende tror jeg, men for de aller fleste er den nok høy!
Uansett, nå vet jo sikkert de fleste hva vi tre skriver om, så hvis man ikke tåler det, så klikker man seg heller ikke inn på trådene.

Hvorfor tror du at du kupper tråden, Etterpå? Det er jo supert at du skriver her du også! Jeg skrev jo i din tråd... Smile

Jeg er litt i en slik fase at jeg ikke bryr meg om hva andre tenker om meg nå, jeg føler at jeg må snakke ut ett sted, og her passer best for nå. Jeg har faktisk tenkt på å lage en tråd om dette en stund, men da under "psykisk helse", det krevde litt mer mot enn jeg hadde. Rolling Eyes

PS, vi er visst oppe litt sent hver kveld vi. Wink

Gjest · Skrevet: Ons Nov 21, 2007 22:51 pm Tittel:

Baobab · I en klasse for seg Ble Medlem: 06 Feb 2007 Innlegg: 4061

Comfort in numbers · Gjest

En til.. · Gjest

Baobab · I en klasse for seg Ble Medlem: 06 Feb 2007 Innlegg: 4061